Interessant artikkel og god lesning:
Teori i kjøtt og blod:
God ledelse er improvisasjon!
Improvisasjon.
Kunsten å sette seg selv på spill.
- Kunnskap er ikke en ting. Selve det å tenke og det å skape kunnen er et øyeblikksfenomen, en kapasitet som trenger seg på som en naturlig del av det å være menneske.
- Du er både leder og medarbeider!
- Ledelse ut fra en filosofi om praksis: Er bunnlinja alltid det viktigste? Effiktivisering for enhver pris? 'Balanced scorecards'? Fanger ledelsesmodeller Virkeligheten?
- Improvisasjon - ytre, spontan og bevisst handling (Dehlin, 2005).
- Hvordan skal ledelse kunne takle en dynamisk, emosjonell og tvetydig virkelighet?
- Hvis du uttrykker en intensjon og skaper et meningsbilde for andre, leder du.
- Management -en måte å overse på. Improvisasjon - en måte å se på.
- 'Du eier ikke sannheten, men definerer den fortløpende, og som improviserende leder, innser du dette'.
- God ledelse angriper nuet, mens management følger regler. Ledelse er å gjøre det beste ut av den sosiale situasjonen en er i, fordi en må eller vil.
- Ledelse er å skape mening sammen med andre, fordi en må eller vil. Ledelse er å skape mening sammen med andre basert på konteksten foran seg.
- Kunnskap og kontekst er ikke tvangstrøyer, men inspirasjonskilder.
- Filosofisk sett er empati det viktigste verktøyet en leder har. Oppfordre til sosial lydhørighet.
- God ledelsespraksus er å beherske noe der og da, ikke låse seg til abstrakte teorier eller frosne modeller.
- God ledelse handler om menneskene, følelsene, naturen og oppgaven for hånden; om praktisk klokskap, noe som fanges bedre i et improvisatorisk språklig rammeverk enn i tradisjonell management.
